Julen er ferdig, vel den har for mange nettopp startet. For meg er julen 1 dag med Askepott og de tre nøtter, julestrømpe og tid sammen med familien under forventninger om ubegrenset tilgang til pinnekjøtt, drikke og kaker. Denne dagen er nå forbi.
Klokken er to om natten, roen har senket seg etter et evinnelig oppstyr med en liten kar som har opplevd sin første jul, hvor vi alle har fjaset og tullet om det mest trivielle til noe av det viktige med livet. Julen er 1 dag hvor jeg er og den samme dagen hvor jeg gjenoppstår som et nytt bedre menneske enn før.
Et år har gått, et år har vokst, et år har skapt. Det siste året har for meg vært et år jeg ikke kan ha forestilt meg i forveien, hvor jeg har gått fra å være ubesluttsom til mer å uttagere mitt ønske om å lede. Lede og leve mitt eget liv uten at noe uønsket skal forme mitt liv.
Jeg prater om jobb, ønsker og livsstil. Jeg er ikke rik, eier ikke mye materielt, har ikke gjeld, selger nå bilen, bor hjemme og har fått kjæreste over Atlanterhavet. Det hørtes kanskje litt demotiverende ut?
Sannheten er at jeg aldri har vært lykkeligere.
Det har ingenting med at jeg lever under mine foreldres tak eller ikke behøver å bruke mye penger på å leve. Jeg har vært hjemme nå i akkurat 12 måneder og 1 dag. Før dette var jeg boende i Oslo i nesten 3 år og utrettet omtrent ingenting personlig.
Personlig? Ja, personlig. Jeg var usikker, jeg var i en situasjon hvor jeg fulgte strømmen og livets autopilot var slått på. Allikevel gjennom alle disse tre årene skurret det noe i tankene som en ambulerende øresus. Hva var det som var galt? Jeg tjente over 400 tusen i året, leide en hybel, var samboer med ei yngre jente, hadde egen bil og ingen gjeld.
Problemet var at jeg ikke hadde tatt et eget valg.
Autopiloten er nå ikke lenger bevisst på. Jeg kjemper mot den hver eneste dag og idag føler jeg et lite gjennombrudd for at jeg har jobbet 12 måneder mot noe som er så usynlig for andre enn meg.
De neste 12 månedene har jeg en følelse for vil bli mitt beste år hittil, på mange måter vet jeg at det vil bli mitt beste hittil. Dette er noe av gaven ved å velge og la Gud vise valgene du vil ta foran deg. 18 måneder tilbake i tid la jeg mitt liv i Guds hender ved å være oppriktig og ærlig. En enkel, men ærlig liten bønn ser jeg tilbake som vendepunktet i mitt liv:
«Kjære Gud, jeg er fortapt, jeg er forvillet og jeg er syndig. La ikke lenger mine planer føre fram neste beger for mitt liv, men la ditt beger bli mitt neste valg. Amen»
Ingen er perfekte, men mange vil ikke engang tenke på en bedre forståelse og oppnåelse av indre utvikling ved å la livet gå på autopilot. Gjør noe med det idag.
Jeg har fortsatt ubegrensede områder å ordne og forbedre, men jeg har Gud som følger meg uansett om jeg gjør feil, har mangler eller gjør riktig. Gud ser lenger enn en hendelse, han ser hvor hjertet er vendt, så uansett hvor mange ganger du vender deg midlertidig bort vil Gud stå med åpne armer og ta deg imot igjen.
Stol på Herren og Herren vil legge fram for deg ditt beste liv hittil.
